Forskjellen mellom BOOTP og DHCP
Innhold
BOOTP- og DHCP-protokollene brukes for å få IP-adressen til verten sammen med bootstrap-informasjonen. Arbeidet med begge protokollene er forskjellig på noen måte. DHCP-protokoll er den utvidede versjonen av BOOTP-protokollen.
Den største forskjellen mellom BOOTP og DHCP er at BOOTP støtter statisk konfigurasjon av IP-adressene mens DHCP støtter dynamisk konfigurasjon. Det betyr at DHCP automatisk tildeler og skaffer IP-adressene fra datamaskinen som er koblet til internett, og i tillegg har noen tilleggsfunksjoner.
- Sammenligningstabell
- Definisjon
- Viktige forskjeller
- Konklusjon
Sammenligningstabell
| Grunnlag for sammenligning | BOOTP | DHCP |
|---|---|---|
| auto | Ikke mulig støtter bare manuell konfigurasjon. | Den henter og tildeler IP-adresser automatisk. |
| Midlertidig IP-adressering | Ikke inkludert | Forutsatt i en begrenset periode. |
| kompatibilitet | Ikke kompatibel med DHCP-klienter. | Interoperabel med BOOTP-klientene. |
| Mobilmaskiner | IP-konfigurasjon og informasjonstilgang er ikke mulig. | Støtter mobilitet av maskiner. |
| Feil forekomst | Mannlig konfigurasjon er utsatt for feil. | Autokonfigurasjon er immun mot feil. |
| bruk | Gir informasjonen til den diskløse datamaskinen eller arbeidsstasjonen. | Det krever disker for å lagre og videresende informasjonen. |
Definisjon av BOOTP
Bootstrap-prosess- Det er en metode for å få tilgang til informasjonen til en Internett-tilkoblet datamaskin, for eksempel (IP-adresse, subnettmaske, ruteradresse, IP-adresse til navneserveren) som er lagret i en konfigurasjonsfil disse delene for informasjon er nødvendig å være kjent for datamaskinen som er tilkoblet til et TCP / IP-internett.
Bootstrap Protocol (BOOTP) er en klient-serverprotokoll designet for å skaffe den ovenfor gitte informasjonen (dvs. IP-adresse, subnettmaske, ruteradresse, IP-adresse til navneserveren) fra en diskløs datamaskin eller en datamaskin som er startet opp for første gang. Operativsystemet og nettverksprogramvaren er lagret i skrivebeskyttet minne (ROM), hvis datamaskinen eller arbeidsstasjonen er diskløs.
RARP er forgjengeren til BOOTP og tjener samme formål, men begrensningen av RARP er at den bare gir informasjonen om IP, ikke den ekstra informasjonen om det.
Som beskrevet ovenfor er BOOTP en protokoll som muliggjør statisk konfigurasjon. Årsaken bak den statiske BOOTP-arten er at behovet for dynamisk å oppdage rutere eller endre ruter elimineres når bare en ruter er koblet til resten av internett. Imidlertid, hvis det er flere rutere, er koblet til internett. En vert prøver å få standardruten ved oppstart kan føre til tap av tilkoblinger hvis en enkelt ruter krasjer. Og krasjet kan heller ikke oppdages.
BOOTP-serveren bruker en tabell som har en kartlegging av den fysiske adressen til IP-adressen når en klient spør om sin IP-adresse. BOOTP støtter ikke mobile maskiner; det fungerer bra bare når bindingen mellom fysiske og IP-adresser er statisk og fast i tabellen. Den bruker begrenset kringkastingsadresse (255.255.255.255).
Definisjon av DHCP
Dynamisk vertskonfigurasjonsprotokoll (DHCP) tildeler IP-adressene dynamisk over nettverket. DHCP er mer allsidig enn BOOTP, og den er bakoverkompatibel, noe som betyr at den kan samarbeide med BOOTP-klienter.
Dynamisk tildeling av IP-adresser er fordelaktig av mange tre grunner-
- IP-adresser tilordnes på forespørsel.
- Unngå manuell IP-konfigurasjon.
- Støtt mobiliteten til enheter.
IP-tildeling på forespørsel betyr at det er mangel på reelle IP-adresser, så IP-adresser blir samlet sentralt. Hvis man ønsker å bruke internett, tildeles IP-adressen midlertidig, når arbeidet er utført blir IP-adressen trukket tilbake og gitt til en annen bruker (maskin).
DHCP bistår impermanent allokering (leieavtaler) av IP-adresser. Med andre ord tilordnes IP-ene i en begrenset periode, og etter hvert som leiekontrakten går ut trekkes IP-ene inn. DHCP er nødvendig for trådløse nettverk der disse datamaskinene kan festes og løsnes raskt.
DHCP bruker tre tidtakere:
- Lease Renewal Timer- Klientmaskin bruker dette for å få DHCP-forespørsel for å be serveren om mer tid når denne tidtakeren utløper.
- Lease Rebinding Timer- Når denne tidtakeren utløper, mottas ingen svar fra klienten, og det antas at serveren er nede. Ved å bruke IP-sendetjeneste sendes DHCP-forespørselen til alle serverne.
- Lease Expiry Timer- Når denne tidtakeren utløper, begynner systemet å krasje av grunnen til at det ikke er noen gyldig IP-adresse for en vert over nettverket.
- BOOTP er en statisk protokoll, og den støtter manuell konfigurasjon. På den annen side er DHCP dynamisk protokoll, og den støtter manuell, dynamisk og autokonfigurasjon av IP-adresser.
- IP-adressering på forespørsel er gitt i DHCP, mens BOOTP ikke støtter ufullstendig tildeling (leiekontrakter) av IP-adresser.
- DHCP kan håndtere mobile maskiner. I motsetning til dette er ikke BOOTP i stand til å konfigurere eller få tilgang til informasjon fra mobile maskiner; og det fungerer bare bra med stasjonære forbindelser.
- BOOTP er utsatt for feil på grunn av bruk av manuell konfigurasjon mens du er i DHCP forekommer sjelden sjelden.
Konklusjon
BOOTP og DHCP er protokollene som en vert bruker for å få tilgang til eller konfigurere IP-parametere fra serveren. DHCP er utvidelsen av BOOTP. I BOOTP foregår disse operasjonene ved oppstartstiden for verten. DHCP er populært blant ISP-er fordi det tillater en vert å skaffe en midlertidig IP-adresse mens dette ikke er tilfelle i BOOTP. DHCP gir mer detaljert informasjon og er mer effektiv enn BOOTP.
