Innhold

• Innhold: Forskjell mellom spørreskjema og intervju
• Sammenligningstabell
• Hva er et spørreskjema?
• Hva er et intervju?
• Viktige forskjeller
• Konklusjon

Spørreskjemaer og intervjuer innebærer at det stilles spørsmål til respondentene som skal svare nøyaktig. Imidlertid er det en stor forskjell mellom de to. Spørreskjemaer begrenser svarets svar med sine lukkede spørsmål, mens intervjuer inviterer svarene til respondentene med sine åpne spørsmål.

Likevel er begge ressursene for datainnsamling. Når forskningen først er sporet opp og forskningsdesignet er lagt ut, begynner oppgaven med datainnsamling å være under forskningen. Data blir samlet inn av primære ressurser som observasjon, undersøkelse, spørreskjema, intervju osv. Og av sekundære ressurser der informasjonen hentes fra bok, tidsskrift eller avis.

Vi kan eller sende spørreskjemaene til respondentene og få dem besvart på avstand, siden de er et sett med spørsmål på et stykke papir. Imidlertid er fysisk tilstedeværelse nødvendig for et intervju, siden det er en til en samhandling. Her blir respondentene spurt spørsmål direkte. Likevel kan eksterne intervjuer også tas på telefon eller online.

Selv om spørreskjemaer og intervjuer er kilder til primær datainnsamling, er det mye forskjell mellom de to. Spørsmålene i et intervju kan ha en endring i spørsmål og rekkefølge, mens spørsmålene i et spørreskjema er i en fast rekkefølge og har en mer stiv karakter.

Videre er informasjonen som oppnås i et spørreskjema saklig, mens den i et intervju er mer analytisk enn saklig. Derfor er intervju og spørreskjema forskjellige på mange måter.

Innhold: Forskjell mellom spørreskjema og intervju

• Sammenligningstabell
• Hva er et spørreskjema?
• Hva er et intervju?
• Viktige forskjeller
• Konklusjon

Sammenligningstabell

Basis	Spørreskjema	Intervju
Form	Skriftlig	Muntlig
Betydning	Det er en form som består av skriftlige flervalgsspørsmål som skal fylles ut av deltakerne.	Det er en formell samling av et sett med spørsmål som skal besvares av deltakerne.
Spørsmålets natur	Objektivt og nært slutt	Subjektiv og åpen
Informasjon	fakta	analytisk
Rekkefølge av spørsmål	Kan ikke endres siden det er redigert format	Kan byttes avhengig av behov
Kommunikasjon	En til mange	En til en
Ikke-respondenter	Høy	Lav
Respondentens identitet	avslørt	Avslørt
Dekning	Høy	Lav

Hva er et spørreskjema?

Et spørreskjema er et verktøy som brukes til forskning, som består av en liste med spørsmål, med et sett med flervalgsbesvarelser. Disse spørsmålene kan enten være på et edd papir eller leveres på programvare der det riktige alternativet skal velges. Vanligvis blir spørreskjemaer levert til de berørte personer, enten via post eller e-post, der de ber om å svare på spørsmålene og returnere det. Informantene forventes å lese og forstå spørsmålene og svare fra alternativene til svar gitt for hvert spørsmål.

Spørreskjemaet oversetter den nødvendige informasjonen til en serie spørsmål hvor respondentene skal svare på den de finner mer passende. Et spørreskjema er ment å ha relevante spørsmål slik at respondentene synes det er nyttig og engasjerende.

Det er mange fordeler med å pilotere et spørreskjema:

1. Det er en billig metode for datainnsamling.
2. Det inviterer til svar fra et stort utvalg av forskjellig bakgrunn.
3. Det gir tid til respondentene å tenke før de svarer.
4. Personer som bor på avstand kan også bli invitert til å delta i spørreskjemaet.

Dermed er det en gjennomførbar måte å få svar fra en stor gruppe mennesker på relativt kort tid.

Hva er et intervju?

I et intervju blir dataene samlet direkte ved å stille spørsmål én til én. Det er en dyptgående samtale mellom intervjueren og intervjuobjektet. Hensikten er å hente ut mening og samle informasjon. Samspillet er formelt og spørsmålene som er stilt har blitt pilotert på forhånd. Økten foregår muntlig og svarene blir skrevet ned eller for det meste registrert og deretter transkribert.

Dette anses for å være en nøyaktig metode for datainnsamling fordi intervjueren undersøker seg godt inn i spørsmålet og trekker ut presis informasjon gjennom ansikt til ansikt samhandling. Det er færre sjanser for feiltolkning av dataene siden forvirringene kan avklares umiddelbart ved å stille spørsmål videre.

Intervjuer kan klassifiseres i to typer:

Personlig intervju: Dette er den vanligste modusen for intervjuet der den fysiske tilstedeværelsen av intervjuobjektet er obligatorisk på stedet for intervjuet.

Telefonisk intervju: I denne typen intervjuer er den fysiske tilstedeværelsen av en person ikke nødvendig, og intervjuet styres online av fruktbar samtale og en spørsmål-svarøkt.

Viktige forskjeller

Forskjellene mellom et spørreskjema og et intervju kan trekkes nøyaktig på følgende punkter:

1. Et dokument som består av en serie skriftlige eller redigerte flervalgsspørsmål, som skal merkes av mottakerne, kalles spørreskjema. Mens en formell samtale mellom intervjueren og intervjuobjektet der de to deltar i en spørsmål-svarøkt kalles et intervju.
2. Metoden for å samle inn data i et spørreskjema innebærer å sende spørreskjemaet til respondentene i et skriftlig format. Tvert imot er intervjumetoden en der intervjueren kommuniserer verbalt ansikt til ansikt eller online.
3. Spørreskjemaet er hovedsakelig objektivt, mens et intervju er subjektivt
4. Et intervju har åpne spørsmål som intervjueren kan be om, mens spørsmålene til et spørreskjema er nært som inviterer til et spesifikt svar.
5. Rekkefølgen på spørsmål i et intervju kan endres i henhold til svar fra intervjuobjektet, mens spørreskjemaet forblir uendret på alle måter.
6. Dataene som samles inn gjennom et intervju er dyrere enn spørreskjemaet, ettersom det generelt involverer en opptaker og andre tekniske apparater.
7. Med spørreskjemaet har respondentene god tid til å tenke seg om før de markerer de endelige svarene, men intervjupersonen må gi brå svar og har mindre tid til å tenke seg om før de svarer.
8. Likevel er det opp til personen som fyller spørreskjemaet å svare fullt ut på det eller gi delvis svar. Forskeren har ingen kontroll over antall samlet svar. Mens intervjueren klarer å få svar på alle spørsmålene ved kontinuerlig stimulans.

Konklusjon

Både spørreskjema og intervju er primære kilder til datainnsamlingsmetoder. Hver har sine fordeler og ulemper, og avhengig av behovet for forskningsprosjektet, bør de velges nøye. Et intervju har høyere investeringer og virker en mer nøyaktig kilde til datainnsamling mens; et spørreskjema inviterer til et større utvalg mennesker som kan være fjernt og har en annen bakgrunn. Dermed er et spørreskjema langt billigere og krever mindre investering av tid. Derfor bør hver metode vurderes nøye når man vurderer forskningsbehovene.